Bjørklund kennel

Hunder

Den første kontakt jeg fikk med rasen Engelsk setter skjedde i slutten av femtiåra da fikk jeg overta fra dyrevernsnemda, en 2 år gammel ES-tispe, som hette Lisa. Hun blev en guddommelig god jakthund. Dessverre mistet jeg henne i kreft i forholdsvis ung alder, og kjøpte meg omgående en hannhund av samme blod. Dessverre blev dette en udresserbar jaktidiot som etter to års forsøk blev ekspedert til de evige jaktmarker

Interessen for rasen var allikevel vekt, og da min gode venn Rolf Bjørken kjøpte en Eng.setter tispe fra Trondheim, så fikk jeg låne denne til jakt fra hun var unghund. Monika av Soløy som hunden hette var etter Brynås Pia og Tinn. Far til Pia var Vestfjellets Old Nick II som hadde Vestfjellets Mira som mor, Mira som gjennom alle tider har vært den største avlstispe Norge har hatt
Monika blev en utrolig god jakthund, og etter anbefaling fra meg satte Rolf ett kull på henne med en lys flott hannhund Sønnafjellets Nick, (Chott) som en annen venn, Kjell Minsaas, hadde kjøpt som valp fra Hjalmar Eldor, Her låg også Vestfjellets Mira bak, men Chotten var eneste hund som levde fra dette kullet da Eldor hadde avlivet resten på grunn av lyse øyne.
Vi plasserte en tispevalp fra dette kullet hos en felles venn av oss, Ivar Leirfald, for å følge med oppveksten på denne tispen med tanke på videre avl, da Ivar var en ivrig kjøttjeger. Bjørkkraggens Monika som hun hette blev en utmerket jakthund, men dessverre meget mørk i pelsen.

I 1977 importerte jeg Lagopus Dandie (Mastermyrs Gannet / Krometor Ciro) fra Sverige. Denne hunden hadde jeg på kurs i Vemdalskaret da den var 13 mnd. gammel, og han var det desidert største talent jeg til da hadde sett og en viltfinner uten make, noe som ofte betegner de Italienske blodslinjer som ofte har litt nerver i seg.
Allikevel, dette blodet ville jeg gjerne benytte noe utspedd, som parringspartner for Bjørkkraggens Monika, og jeg valgte Blåmyras Chacko som hadde Dandie som farfar, og på morssidene det tykkeste Sønnafjellets og Vestfjellblod du kunne ønske deg, og fra dette kullet valgte jeg den etter hvert så uslåelige Bjørkkraggens Chott.

Med Chott la jeg grunnlaget for Bjørklundsetterne. Han blev etter hvert norsk og svensk jaktchampion og blev dobbel norgesmester i 1985. Han vant dessuten en masse vinnerklasser i tilegg, og var en fryktet motstander på jaktprøver. Han hadde også et fantastisk godt gemytt, og fungerte alltid like godt for alle mine venner som fikk låne han.

Som min første egne avlstispe etter Chott, så valgte jeg et avkom som om mulig hadde ennå sterkere Vestfjellblod bak seg, nemlig Knallbekkens Dråka som jeg fikk overtatt fra min gode venn Thorsten Øren. Dråka hadde i likhet med Chott, fire strake linjer bakover til Vestfjellets Mira, og for øvrig bare gode blodslinjer fra Østvangen, Vigdaætta, Steinheimem og Prikken

Som første parringspartner for Dråka valgte jeg Vigdaættas Pelle som var linjeavlet med Østvangen og Vigdaættablod, men også med fem sterke innslag av Vestfjellblod bak seg. Denne kombinasjonen blev gjort to ganger, og fikk mellombokstaven P., og P.2, og derav betegnelsen ”de berømte P. kulla”. Hele ni avkom tok 1. AK på jaktprøver, og de fleste med 1. Uk og flere 1 VK. som resultat. Uansett hvilken motstand som finnes mot linjeavl, så er vel dette det beste bevis for at slik avl er og blir det mest stabile og dresserbare som vi ønsker oss i en rase. Betingelsen er bare at alle linjer må være kjente og stabile.

Det har vel også vist seg videre at disse avkommene etter Dråka og Pelle har sterke nedarvingsegenskaper i seg, uansett hvilke blodslinjer de blir paret med.
Selv har jeg valgt å gå videre med et avkom etter en ren utavlsparring med Bjørklunds P. Chott og Høymyras Foxy Lady nemlig Sønnanåens Chottina Lady. Chottina har også vist seg å være en fremragende avlstispe i to ulike kombinasjoner, og jeg ser derfor ikke helt bort fra at hennes neste kull i år blir en ren tilbakeparring på eget blod, for å forsterke linjene tilbake til Vestfjellblodet ytterligere.
Når parringspartner er valgt vil dette kullet bli lagt ut på min hjemmeside:
www.jegerprodukt.no

Dessverre har det vist seg a fortsettelsen av blodslinjene ikke lyktes for meg direkte gjennom Chottina. Hun er to ganger parret med Simos Gutten, (Bjørklunds P. Lady/Chako). Første gang forsvant hvalpene i morens liv etter 1 mnd., grunnen var stafolokokker hos den ene parten.
Alt lå nå til rette for en gjentagelse da begge foreldre nå hadde bakterien i seg. Skuffelsen blev stor da syster i livmoren tok livet av disse valpene, og det er vel lite sannsynlig at et nytt forsøk blir gjort med risk for Chottinas liv.
Min medeier i Chottina, Martin Røynås, tlf. +4795250004, vil derfor føre linjene videre gjennom et avkom etter Chottinas datter Sønnanåns Trevi og Giddes B Foppa.
Jeg ønsker Martin lykke til og vil bistå ham med gode råd videre.
Selv vil jeg konsentrere meg om mine pointere fremover da jeg har lengre fartstid med disse.
Oppdatert medio mai 2008.